Ved psykoanalytisk psykoterapi gjør pasient og terapeut avtale om faste samtaler, minst én gang i uken, fortrinnsvis på fast tidspunkt. I noen tilfeller foregår dette med pasienten sittende, andre ganger liggende på benk og med terapeuten sittende mer eller mindre utenfor synsfeltet.

Uavhengig av om man er deprimert, har hodepine, konsentrasjonsvansker eller samlivsproblemer, løses problemene best der de oppsto, nemlig i relasjoner mellom mennesker. Psykoterapi er en anledning til nettopp dette. Pasienten oppfordres til å være oppriktig og si det som faller ham / henne inn, det være seg følelser, tanker, minner, kroppslige sensasjoner eller drømmer. Sammen vil pasient og terapeut følge pasientens assosiasjoner for å utforske de ubevisste kreftene som ligger til grunn for pasientens symptomer og plager. Samarbeidet går blant annet ut på å undersøke og bearbeide følelser, fantasier og tidligere erfaringer, slik at pasienten kan bli i stand til å romme erfaringer og følelser som tidligere har vært vanskelig å håndtere.

Våre mellommenneskelige vansker har tendens til å gjenta seg, så også i terapirommet. De faste rammene rundt psykoterapien legger til rette for utforskning av hvordan problemene gjør seg gjeldende i relasjonen mellom pasient og terapeut. Ved å undersøke det pasient og terapeut erfarer sammen i terapirommet, måten de er sammen på, kan pasienten bli mer klar over ukjente sider ved seg selv. Selv om man i psykoterapi ofte kan bruke mye tid på å snakke om fortiden, er terapien først og fremst en anledning til nye mellommenneskelige erfaringer, og pasienten vil med dette kunne utvikle nye måter å håndtere livets utfordringer, samt en større frihet til livsutfoldelse.